Kunstgress mot naturgress: kampen om fordelene!

Historikk og fordeler med kunstgress

Første generasjon kunstgress til idrettsbaner stammer fra 1960-årene og ble hovedsakelig brukt til hockey. De første fotballbanene i kunstgress dukket opp i 1980 i England med andre generasjon, men fikk sterk kritikk. På 1990-tallet så man til og med en tvungen retur til naturgress etter store kvalitetssvikt og mange sikkerhetsproblemer. Siden 2000-tallet har FIFA forsøkt å forbedre spillforholdene på kunstgress ved å innføre regelfestede standarder. Tredje generasjon kunstgress er blitt betydelig forbedret.

Hva er hovedargumentene for kunstgress?

• Motstandsdyktighet mot værforhold
• Hyppigere bruk
• En økonomisk fordel

Det siste punktet må imidlertid nyanseres, for en kunstgressbane krever – noe tilhengerne ofte utelater – også vedlikehold og varer ikke evig (levetiden til en kunstgressbane er 10 til 15 år). Det er dermed ingen vesentlig gevinst (med lik gresskvalitet).

Fordelene med naturgress

Den naturlige løsningen trenger ingen reklame, den får full støtte fra både amatører og profesjonelle. De iboende fordelene med naturgressbaner:

• Miljøvennlig og karbonnøytral
• Gunstig for menneskers helse
• Alle spillere er enige om den
• Bedre lønnsomhet

Det siste punktet må også vurderes ut fra ulike parametere, blant annet hvordan banen brukes. Merk at valget av robotgressklipper øker den reelle lønnsomheten til naturgress betraktelig. Investeringskostnaden for en kunstgressbane er i størrelsesorden 500.000,- €, mens investeringskostnaden for en naturgressbane som vedlikeholdes av en robot er i størrelsesorden 15.000,- €. Oppdag alle fordelene med klipperroboter for vedlikehold av idrettsbaner.

Dessuten bør ikke miljøkriteriet tas lett på. Mange studier omtaler helsefarene ved de kjemiske komponentene i kunstgress. I tillegg har resirkulering av en kunstgressbane en betydelig kostnad.

Spillstatistikk og skader

Det er ikke enkelt å måle kunstgressets innvirkning på spillet. Spredte utvalg, forskjellen mellom spillere som er vant til løsningen og nybegynnere, presset fra investorer, … Likevel er dette de viktigste funnene:

• Banetypen har ingen betydning for kvaliteten på pasningene. Statistisk sett er det likevel flere pasninger på kunstgress. Angrepsspillet viser seg å være bedre på kunstgress, men antall innlegg er høyere på naturgress. Når det gjelder spillstatistikk er de to løsningene, mot alle odds, likeverdige.
• De som er vant til naturgress synes kunstgress er fysisk tyngre å spille på. Spesielt skal det være vanskeligere å løpe rundt på banen uten ballen, henger fenomenet sammen med det høyere antallet pasninger? Spillere som er vant til gress merker dessuten mangel på presisjon og ballkontroll på kunstgress

Når det gjelder banens innvirkning på skader, er spørsmålet omstridt.

• Det finnes et stort antall studier, og noen viser at visse typer skader – ankelforstuinger og hudskader – forekommer oftere på kunstgress. Likevel er de fleste enige om at det ikke er noen samlet forskjell.

Konklusjon: avspark eller skinnfektning?

Det er en jevn kamp som påvirkes av mange faktorer. La oss huske at kunstgress brukes som et alternativ til naturgress. Tredje generasjon har rettet opp de største kjente ulempene med kunstgress. Likevel er naturgress fortsatt det spillere og trenere foretrekker.

Til syvende og sist er hjørnesteinen i begge løsningene vedlikeholdet av banen. Kvaliteten, både på naturgress og kunstgress (bestemt blant annet av typen fyllmateriale), avgjør tilfredsheten og verdien investeringen får.

Nysgjerrig på hemmelighetene bak vedlikehold av fotballbaner og de siste teknologiske fremskrittene på området? Se vår casestudie om en fotballbane og les mer i bloggkategorien Vedlikehold for all informasjon om stell av naturgress.